Man ser at de lider.

Men, de lider ofte for å få medlidenhet.

De gjør seg så ynkelig og små.

Men, innerst inne, har de en styrke som få.

De lider.

De manipulerer vilt.

Skal ha alt til sitt beste.

Dette gjør de i små doser.

Slik at den som vil hjelpe ikke skal merke det.

De lider.

Ingen venner.

Ingen familie.

Alt bare forsvinner litt etter litt.

Men, de slutter aldri med spillet sitt.

Det er som et triangel.

Små fine lyder.

Som forsvinner litt etter litt.

De lider.

Ting tar tid.

De surrer seg inn i sin egen låt.

Og andre kan nesten krepere av deres gråt.

De roper på ulv, ulv, ulv.

Og tilslutt ligger de omkommen på et gulv.

De lider.

De leker med døden.

Hver eneste dag.

Det må være et fryktelig lag.

De er redd for å se seg selv i speilet.

De vet at de spiler et farlig spill.

De lider.

Ingen kan hjelpe.

Ingen slipper til.

Dette er et hårfint spill.

De lider.