Du er som innrammet glede
Du henger der og minner meg på den vakre tiden vi fikk i lag
Tiden med rosa gleder
Da vi fløt rundt på rosa skyer
Vi trengte ingen eventyr
Vi var selve eventyret
Vi skapte de vakreste gledene
Latteren fortalte oss lagring av godhet
hjertene våre var som polkagriser
I søt harmoni med ekte love
Eple trærne ga de beste blomstene
Auraen vår lyste av engledans
Takk til en gammel vis mann
Som beskytter de gode minnene
Av selve livet
Man ser at de lider.
Men, de lider ofte for å få medlidenhet.
De gjør seg så ynkelig og små.
Men, innerst inne, har de en styrke som få.
De lider.
De manipulerer vilt.
Skal ha alt til sitt beste.
Dette gjør de i små doser.
Slik at den som vil hjelpe ikke skal merke det.
De lider.
Ingen venner.
Ingen familie.
Alt bare forsvinner litt etter litt.
Men, de slutter aldri med spillet sitt.
Det er som et triangel.
Små fine lyder.
Som forsvinner litt etter litt.
De lider.
Ting tar tid.
De surrer seg inn i sin egen låt.
Og andre kan nesten krepere av deres gråt.
De roper på ulv, ulv, ulv.
Og tilslutt ligger de omkommen på et gulv.
De lider.
De leker med døden.
Hver eneste dag.
Det må være et fryktelig lag.
De er redd for å se seg selv i speilet.
De vet at de spiler et farlig spill.
De lider.
Ingen kan hjelpe.
Ingen slipper til.
Dette er et hårfint spill.
De lider.
Livet er en gave vi må ta vare på
Til tider skjørt
Det lønner seg å ikke sitte fast i tilstanden
Men, komme seg videre
Elisabeth Gallefoss Behandlingssenter 